En praktisk guide for alle som skriver på vegne av Artsdatabanken.
Kunnskap som ikke er tilgjengelig, er ikke nyttig.
Det er der språket kommer inn.
Når flere skriver med én stemme, trenger vi et felles referansepunkt. Ikke for å låse alle til én mal, men for å sikre at vi høres ut som oss, uansett hvem som skriver. Klare kjøreregler sparer tid og gir mindre usikkerhet. Og de gjør det lettere å ta valg når du lurer på om du skal skrive slik eller sånn.
Denne guiden gir deg en innføring i hvordan Artsdatabankens stemme, verdier og tenkemåte kan komme til uttrykk i det du skriver, sammen med konkrete eksempler på hva som fungerer – og hva som ikke gjør det.
Lykke til med skrivingen!
Artsdatabanken skriver som en kunnskapsrik fagkollega – klar, trygg og imøtekommende. Målet er at leseren skal stole på kunnskapen og bli i stand til å bruke den.
Klikk på en verdi for å lese mer.
Vi gjetter ikke, tolker ikke, synser ikke og tar ingen snarveier. Vi bruker etterprøvbare formuleringer: «bestanden har blitt mindre» er pålitelig, mens «arten er i krise» er synsing.
Vi viser hva dataene sier – og hva de ikke sier. Å være ærlig om hva vi ikke vet, gjør oss mer troverdige, ikke mindre.
Vi har alltid én person i hodet når vi skriver: den som skal ta en beslutning, løse en oppgave eller komme videre i en prosess.
Å publisere riktige data er ikke nok. Leseren må forstå hva de betyr i praksis – og skjønne hva neste steg er.
Vi bruker samme stemme og de samme ordene om de samme tingene, på tvers av tjenester og kanaler, uansett hvem som har skrevet teksten. Samlende handler ikke om å skrive alt likt, men om å gjøre leseren trygg på hva vi snakker om.
Slik blir Artsdatabanken et felles referansepunkt som samler fagmiljøer, forvaltning og beslutningstakere rundt den samme kunnskapen.
Artur er ansiktet og karakteren bak Artsdatabanken-stemmen. En slik superambassadør gjør det lettere for alle å finne de riktige ordene i praksis.
Artsdatabanken eksisterer ikke for sin egen skyld. Vi finnes fordi noen der ute – en saksbehandler i kommunen, en utbygger, en forsker, en politiker – trenger kunnskap om natur for å ta en beslutning eller løse en oppgave. Glemmer vi hvem vi skriver til, risikerer vi at teksten handler mer om oss enn om det leseren trenger. Jobben vår er ikke gjort når vi har publisert riktige data, men når leserne forstår hva dataene betyr – og vet hva de skal gjøre videre.
Hvem leser dette?
Hvilken prosess er hen i, eller hvilken oppgave skal hen løse?
Hva trenger hen for å komme videre?
| Skriv slik | I stedet for slik |
|---|---|
| Lurer du på om arten finnes i ditt område? Søk i Artskart. | Artsdatabanken har utviklet Artskart, som gir tilgang til artsdata. |
| 5 ting du må ha med i søknaden. | Viktig informasjon i forbindelse med søknadsprosessen. |
| Her finner du hvilke arter som er registrert i området – og hva det betyr for planarbeidet ditt. | Artsdatabanken tilbyr et bredt spekter av tjenester for arealforvaltning. |
| Slik finner du artsdata for ditt område: 1. Gå til Artskart. 2. Søk på stedsnavn eller koordinater. 3. Filtrer på artsgruppe. | Artsdata for spesifikke områder kan hentes ut via Artskart ved å benytte stedssøk eller koordinatinput med påfølgende filtrering. |
Passiv stemme gjør ofte teksten tyngre å lese og skaper avstand mellom avsender og leser. Aktiv stemme er kortere, tydeligere og mer menneskelig – og gjør det klart hvem som gjør hva.
| Skriv slik | I stedet for slik |
|---|---|
| Vi tror 107 arter har dødd ut siden 1800. | Det antas at 107 arter har dødd ut siden 1800. |
| Du finner dataene i Artskart. | Dataene kan hentes ut via Artskart. |
| Ekspertene vurderte 5 000 arter. | 5 000 arter ble vurdert av ekspertene. |
Sjekk alltid om aktiv form fungerer først. Velger du passiv, skal det være et bevisst valg – ikke gammel vane.
Aktivt språk er ett av flere klarspråkgrep. Som offentlig etat har Artsdatabanken et ansvar for at tekstene er forståelige for dem de er skrevet for. Klarspråk er ikke bare god service, men en forutsetning for at kunnskapen faktisk kommer til nytte.
Ord som ender på -ing og -else er ofte tegn på at du har gjort et verb om til et substantiv. Bruk heller verbet.
| Skriv slik | I stedet for slik |
|---|---|
| Biologen vurderer om arten er truet. | Biologen foretar en vurdering av artens truethetstatus. |
| Vi undersøker hvor arten lever. | Vi gjennomfører en undersøkelse av hvor arten lever. |
Har du flere og, men eller som i én setning, kan du ofte dele den opp.
| Skriv slik | I stedet for slik |
|---|---|
| Laksen er klassifisert som sårbar, og bestanden har gått kraftig tilbake de siste tiårene. Det betyr at den kan forsvinne fra norsk natur hvis utviklingen fortsetter. | Laksen er klassifisert som sårbar, og bestanden har gått kraftig tilbake de siste tiårene, noe som betyr at den kan forsvinne fra norsk natur hvis utviklingen fortsetter. |
Forklar forkortelser første gang du bruker dem, og unngå interne forkortelser i tekster til eksterne lesere.
| Skriv slik | I stedet for slik |
|---|---|
| Norsk institutt for naturforskning (NINA) har bidratt med data. | NINA har bidratt med data. |
| Natur i Norge-systemet (NiN) beskriver tilstanden i norske økosystemer. | NiN beskriver tilstanden i norske økosystemer. |
Formuleringer som derfor, fordi, likevel, dersom og det betyr at viser sammenhengen og gjør tankegangen lettere å følge.
| Skriv slik | I stedet for slik |
|---|---|
| Arten er registrert i området. Derfor krever utbyggingsplaner her særlig hensyn. | Arten er registrert i området, noe som innebærer at utbyggingsplaner her krever særlig hensyn. |
| Vi mangler data fra flere regioner. Likevel gir funnene et tydelig bilde av utviklingen. | Vi mangler data fra flere regioner, men funnene gir et tydelig bilde av utviklingen. |
Folk er travle. De leser ikke – de skanner, i alle fall i første omgang, for å få oversikt før de kanskje leser grundigere.
Ikke bygg opp til poenget – kom til saken med en gang. Det viktigste for leseren skal stå først, ikke til slutt.
| Skriv slik | I stedet for slik |
|---|---|
| Laks er nå klassifisert som sårbar. Bestanden har gått ned med 40 % de siste ti årene. | Etter grundige vurderinger av bestandsutvikling og tilgjengelige data har ekspertgruppa konkludert med at laks nå klassifiseres som sårbar. |
En leser skal kunne skumlese mellomtitlene og forstå hva teksten handler om, og hoppe rett til avsnittet med svaret. Begrenser du hvert avsnitt til én tanke, blir det også lettere å finne en presis mellomtittel.
| Skriv slik | I stedet for slik |
|---|---|
| Slik søker du om dispensasjon | Dispensasjon |
| Derfor er laksen på Rødlista | Årsaker |
| Hva betyr det at en art er klassifisert som sårbar? | Klassifisering sårbar |
Punktlister gjør det lettere å skumlese og sammenligne. Men ikke overdriv – en punktliste av tre enkeltord er sjelden bedre enn en setning.
| Skriv slik | I stedet for slik |
|---|---|
| Forvaltningen bruker dataene våre til å · vurdere konsekvenser av utbygging · utarbeide kommuneplaner · følge opp nasjonale miljømål | Forvaltningen bruker Artsdatabankens data til å vurdere konsekvenser av utbygging, og de bruker dem også til å utarbeide kommuneplaner, i tillegg til å følge opp nasjonale miljømål. |
Lurer du på tegnsetting i punktlister? Se Språkrådets sider.
Artsdatabanken er faglig nøytral. Det er selve grunnlaget for at forvaltning og næringsliv stoler på oss. Men nøytralitet i innhold er ikke det samme som nøytralitet i tone. Vi kan skrive varmt, direkte og leserorientert og samtidig være etterprøvbare og troverdige. Kort fortalt: vi synser ikke og tolker ikke utover det dataene sier. Men vi forklarer gjerne hva dataene betyr i praksis.
| Skriv slik | I stedet for slik |
|---|---|
| Dette betyr at arten kan forsvinne fra norsk natur hvis utviklingen fortsetter. | Myndighetene må ta grep nå. |
| Dataene viser en nedgang på 40 % de siste ti årene. | Laksen sliter. |
| Vi vet ikke sikkert hva som forårsaker nedgangen. | Klimaendringene er trolig årsaken. |
Å være tydelig på hvor kunnskapsgrensen går, styrker troverdigheten. Når vi sier hva dataene kan og ikke kan brukes til, hjelper vi leseren å bruke kunnskapen riktig.
| Skriv slik | I stedet for slik |
|---|---|
| Dataene viser hvor arten er registrert, ikke nødvendigvis hvor den faktisk finnes. | Her ser du hvor arten finnes. |
| Mangelen på funn kan bety at arten ikke finnes, er sjelden, eller at ingen har lett etter den her. | Vi har ikke registrert funn, så arten finnes ikke her. |
Vi informerer, refererer og forklarer hva som finnes, uten å anbefale eller fortelle leseren hva hen bør gjøre. Når vi viser til andres regelverk, navngir vi kilden og beskriver hva regelverket er.
| Skriv slik | I stedet for slik |
|---|---|
| Hagevettreglene er utarbeidet av [aktør] og gir veiledning om … | Du bør følge hagevettreglene. |
| Ifølge Miljødirektoratets forbudsliste er [art] ikke tillatt å innføre i Norge. | Se forbudslista for hvilke arter du ikke kan ha. |
Fagtermer er presise og nødvendige, men de er ikke alltid inngangen. Når vi henvender oss til forvaltning, utbyggere eller politikere, er populærnavnet ofte det som skaper gjenkjennelse og gjør teksten tilgjengelig. Fagtermen kan følge i parentes eller forklaring.
| Skriv slik | I stedet for slik |
|---|---|
| Havørn (Haliaeetus albicilla) | Haliaeetus albicilla (havørn) |
| Utdødd i Norge (RE) | RE (regionalt utdødd) |
| Funksjonelt leveområde er et område en art er avhengig av for å overleve | Funksjonelt leveområde |
I spesialiserte faglige tekster rettet mot forskere – når du er sikker på at leseren forstår – kan fagtermen komme først. Som alltid: vurder hvem som leser.
«Du» gjør teksten personlig og relevant. «Vi» skaper tilhørighet – men bare hvis det er tydelig hvem du mener. «Du» er hovedregelen i tjenestebeskrivelser, veiledninger og nyhetsartikler. I faglig fordypningsstoff rettet mot eksperter som bare skal orientere seg, kan en mer nøytral form av og til passe bedre.
Unngå upersonlige konstruksjoner som «man», «en» og «brukeren» der «du» fungerer like godt. Bruk «vi» om Artsdatabanken som institusjon – ikke om samfunnet generelt.
En saksbehandler i kommunen?
En utbygger?
En forsker?
Det er den «du»-en du skriver til.
| Skriv slik | I stedet for slik |
|---|---|
| Du finner artsdata for ditt område i Artskart. | Man kan finne artsdata i Artskart. |
| Vi har samlet data om 50 000 arter. | Vi bør alle være opptatt av artsmangfold. |
| Lurer du på hvilken tjeneste du skal bruke? | Brukere som er usikre på tjenestene kan … |
Samlende er en av verdiene våre. For at leserne skal oppleve oss som én avsender – uansett tjeneste, side eller kanal – må vi bruke de samme ordene om de samme tingene. Veksler vi mellom «leveområde» og «funksjonsområde», blir leseren usikker: er dette det samme? Inkonsekvens tærer på tilliten og gir leseren unødvendig mange begreper å forholde seg til.
| Gjør dette | Fremfor dette |
|---|---|
| Bruk «fremmede arter» i alle tekster. | Veksle mellom «fremmede arter», «introduserte arter» og «svartelistearter» om det samme. |
| Skriv «Rødlista» med stor R hver gang du mener den norske rødlista. | Veksle mellom «Rødlista», «rødlista» og «rødlisten» i samme tekst. |
| Vi bruker | I stedet for |
|---|---|
| Artskart | Kartverktøy |
| Risikovurdering | Trusselanalyse |
| Utdødd i Norge | Regionalt utdødd |
En grov oversikt over hvor andre aktører befinner seg, og hvor vi ønsker å være.
Tenk over hvordan du snakker i et formelt møte sammenlignet med over en kaffe med en kollega. Det er sikkert noen forskjeller i måten du ordlegger deg på? Men du er du, og stemmen er din.
Sånn er det når Artsdatabanken skriver i ulike kanaler og sjangre også. Personligheten i bunnen er den samme, men vi tilpasser oss rommet og situasjonen.
De 8 skriveprinsippene gjelder her også, men her ser du hva du bør tenke spesielt på når du skriver eller bearbeider ulike typer tekster.
| Teksttype | Hvem skriver | Primær leser | Redaksjonell kontroll | Stemmen her | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sosiale medier | Formidlingsseksjonen | Allmennheten | Full | Lett i steget, nysgjerrighetsdrevet | |||||||||
Kort, aktuell og fengende. Mer folkelig og lettere i steget enn andre steder. Start med spørsmålet, ikke svaret, og fenomenet, ikke fagbegrepet. Artsnavnet kan stå som subtittel på bildet, og du lenker gjerne videre til en sak på nettsiden. Mål med tekstenAt leserne stopper opp, blir nysgjerrige og vil vite mer, og at det leder dem inn i kunnskapen.
→
Sørg for stoppeffekt i første setningDen første setningen har alt å si for om noen velger å klikke «Les mer». Legg derfor ekstra flid i den – og la den stå for seg selv. Si noe som vekker nysgjerrighet, slår an en tone, eller får leseren til å kjenne seg igjen. Visste du at noen fisker later som de er rensefisk?
Grunnen til at stikkevepsene stikker av med all oppmerksomheten.
Det er ikke bare fugler som legger egg.
Hvordan vet jeg hvilken syrin jeg har i hagen?
→
Bryt opp og skap variasjonSkap variasjon med kortere setninger innimellom, og krydre med spørsmål som fanger leseren og får teksten til å virke mer samtaleaktig. Er det fritt frem å forsyne seg av naturen?
Hvem bestemmer hvilke arter som er truet – og hvordan?
Har du sett denne i hagen din?
→
Bruk gjerne sitater fra navngitte eksperterDe gir saken både faglig tyngde og et menneskelig ansikt. «Vårflugene er på ein måte sommarfuglanes gråbrune, lurvete slektningar. Men når du først blir kjent med dei, er dei ein ordentleg triveleg gjeng.»
→
Bruk emojis (med omhu)Emojis er en fin måte å bryte opp og gjøre budskapet enklere å forstå kjapt, men ikke overdriv. Plasser dem i slutten av setninger, med unntak av i punktlister: bruk da samme emoji i hele listen, og velg en som fungerer på alle punktene.
→
Avslutt med en call to actionHva er målet med innlegget? Hva vil du at leseren skal gjøre etter å ha lest? Avslutt med en konkret oppfordring som får leseren til å handle eller ta et steg nærmere et større mål. Les resten av saken her
Finn arten i Artskartet
Se flere utrolige fakta om [art]
Har du sett en sånn i skogen?
Hva er det rareste du har observert i hagen?
Og til sist: husk luft! I sosiale medier bør du bryte opp med nye avsnitt oftere enn du ellers ville gjort.
| |||||||||||||
| Aktualitetssaker | Formidlingsseksjonen | Fagfolk og forvaltning | Full | Forklarende, leserorientert, konkret | |||||||||
Korte og aktuelle saker, gjerne knyttet til en dato, hendelse eller et fenomen som skjer på et bestemt tidspunkt. Konkret, jordnær og leserorientert. Kommer kjapt til poenget og går ikke i dybden. Har som hovedregel et sitat eller intervju med ansatt eller ekspert, og kan lenke videre til en fordypningssak for den som vil vite mer. Mål med tekstenAt leseren forstår og blir nysgjerrig, ikke at hen skal ta en beslutning.
→
Sørg for at tittelen og ingressen lover noe – og følger oppTittelen skal fange leserens interesse og si noe om hva saken handler om. Ingressens jobb er å friste til å lese videre.
Eksempel
Slik skriver du artsnavn riktig
Er det så nøye hvordan artsnavn skrives? Er det forskjell på hvordan populærnavn og vitenskapelige navn på arter og artsgrupper skrives? Ja, det er det. Se hvilke regler som gjelder.
→
Bruk sitater fra navngitte eksperterDisse sakene har som regel et sitat eller intervju med en ansatt eller ekspert. Det gir faglig troverdighet og gjør stoffet mer levende. | |||||||||||||
| Fordypningstekster | Interne fagansvarlige + eksterne | Forvaltning, fagfolk | Delvis | Grundig, strukturert, tilgjengelig | |||||||||
Lengre enn aktualitetssaker. Forklarende og leserorientert, i lærebokstil, ikke sitat-drevet. Delt inn med mellomtitler, bilder og ulike elementer eller blokker. Lenker gjerne videre til andre sider på artsdatabanken.no. Mål med tekstenAt leseren forstår sammenhengen bak dataene (metode, kriterier og teori), og vet hvordan kunnskapen skal brukes.
→
Forklar fagtermer, og bruk dem konsekventI fordypningstekster er fagtermer på sin plass. Men husk at leseren like gjerne kan være en saksbehandler i kommunen som en biolog. Derfor må de introduseres og forklares første gang de brukes. Deretter kan du bruke dem fritt gjennom teksten. Leseren skal ikke måtte slå opp noe for å henge med.
→
Skriv som om du forklarer for kollegaenFordypningstekster har lett for å gli over i dokumentasjonsstil, med tunge setninger og passiv form. Faglig korrekt kanskje, men tung å jobbe seg gjennom. Husk at primærleseren ikke er en ekspert som skal etterprøve metoden, men en forvaltningsansatt eller fagperson som trenger å forstå. Derfor er det spesielt viktig å huske på at stemmen er Vismannens: forklarende og leserorientert, som den faglige kollegaen som forklarer, ikke institusjonen som informerer.
| |||||||||||||
Klikk på en teksttype for å se hva som kjennetegner den, og hvordan du skriver den.
Brukerne mangler ikke informasjon. De mangler hjelp til å velge. Derfor skal tjenestebeskrivelsene svare på «hva skal jeg bruke dette til?» før de forklarer hva tjenesten er.
| Skriv slik | I stedet for slik |
|---|---|
| Skal du vurdere hvor truet en art er i Norge? Bruk Rødlista for arter. Den gir en faglig vurdering av risikoen for at arten dør ut, ikke av hva som bør gjøres med den. Skal du i stedet vurdere om en fremmed art kan skade norsk natur, er det Fremmedartslista du skal bruke. | Rødlista for arter er en oversikt over arter vurdert etter IUCNs kriterier og plassert i rødlistekategorier basert på risiko for utdøing. |
| Skal du vurdere den økologiske risikoen ved en fremmed art i Norge? Bruk Fremmedartslista. Den sier noe om hvor stor risiko arten utgjør for norsk natur – ikke om den er truet. Skal du finne ut om arten er truet, er det Rødlista for arter du skal bruke. | Fremmedartslista er en oversikt over fremmede arter i Norge med vurdering av deres økologiske risiko. |
| Har du tatt bilde av en art du ikke kjenner igjen? Last det opp i Artsorakel, så får du et navneforslag basert på kunstig intelligens. Vil du lese mer om arten etterpå, finner du beskrivelser og kjennetegn under Arter. | Artsorakel er et AI-basert verktøy for å identifisere arter fra bilde. |
Som statlig organ er Artsdatabanken pålagt å bruke begge skriftspråk. Kravet er at minst 25 % av alt allment tilgjengelig innhold skal være på hver målform. Slik når vi målet:
Statiske tekster som produseres én gang og lever lenge, så her gir nynorsk god uttelling:
Løpende innhold:
Kryss av før du publiserer.
Kan du krysse av på disse, er det stor sjanse for at teksten oppleves som pålitelig, relevant og samlende – og kjennes igjen som Artsdatabanken.